Stadig flere innbyggere er opptatt av politiske spørsmål. Mange protesterer på beslutninger som blir tredd nedover dem, og tilliten til politikerne blir mindre. I mange land arbeides det med demokratiske endringer, – det er ikke nok bare å slenge inn en stemmeseddel hvert annet år. Målet er å bygge levende lokalsamfunn med nærdemokratiske tiltak der folk får delta i beslutningene. Hva vil skje på Nesodden?
Demokratiet ligger brakk
Nesoddposten har i artikkelen Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne, beskrevet det store behovet det er for bedre samarbeid mellom innbyggere og politikerne. Dialog og medvirkning er de viktigste stikkordene.
Flere konflikter
Det begynner å bli en lang liste av saker der det politiske flertallet har kommet i konflikt med innbyggerne:
- Ordførervalget i 2011
- Avviklingen av ordningen med folkeavstemninger
- Beslutningene om døgnlegevakten
- Problemene med vedlikehold og brøyting av velveier
- Turstien i Skoklefallskogen
- Opprettingen av en Ad hoc-komite og beslutningene vedrørende Signalen
- Flere utbyggingsprosjekter, både plan- og byggesaker
- Flere saker som er blitt unndratt offentlighet uten tilfredsstillende begrunnelser
- Vedtak som er fattet i lukket rom og som bankes igjennom uten tilfredsstillende forklaring eller begrunnelser
Mange føler seg overkjørt
Vi påsto at politikerne var i utakt med folkeviljen. Det mener vi fremdeles. Hovedproblemet er at politikerne ikke snakker med oss innbyggere, men til oss. Mange føler seg «overkjørt».
Liten politisk deltakelse
Det er flere år siden myndighetene pekte på at den politiske interessen er for liten, at det var for få personer som deltok i politisk arbeid og at valgdeltakelsen er for lav. Bare to prosent av befolkningen er aktivt medlem av et politisk parti, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Det er selvsagt mange flere som har meninger om viktige forhold som angår deres arbeid, daglige liv og lokale forhold i hjemkommunen. Men de har ingen steder der de kan få sagt sin mening eller delta i debatten. Dessuten er kontakten med de aktive politikerne vanligvis svært liten.
Vi trenger en reform
Det går langsomt
For fire år siden holdt undertegnede og Eivind Reiersen, som dessverre døde for et par år siden, et offentlig foredrag med tittelen Vi trenger innbyggernes medvirkning. Der tok vi opp behovet for nærdemokratiske løsninger. Lite har skjedd siden den gang. Det vil si, – vi har fått se ennå flere eksempler på manglende demokratisk forståelse fra enkelte folkevalgte politikere.
Områdeutvalg ble foreslått for snart 50 år siden
Nærdemokrati er ingen ny tanke på Nesodden. Den 8. mai 1973, for over 46 år siden arrangerte Nesodden velforening, Fellesvellet, et allmannamøte på Samfunnshuset. Innkallingen til møtet er undertegnet av Jens-Olaf Skybak. Det første punktet på programmet var:
Områdeutvalg
De nylig lanserte bydels- og grendeutvalg skal med tiden baseres på direkte valg av personer i lokalområdet og skal bli upolitiske. Kan velstyrene på Nesodden få akseptert status og bli effektive områdeutvalg? Det forutsettes da en fastere organisasjonsform.
Ingenting skjedde.
Det politiske flertallet har konkrete valgløfter
Før valget i høst gjennomgikk vi partienes valgprogrammer for 2019-2023. I programmene til Høyre og Arbeiderpartiet står det ikke et ord om lokaldemokratiet eller om å lytte til innbyggerne. Som vanlig ser ikke de partiene neon behov for fornyelse. Men de andre partiene har konkrete løfter om hva de vil arbeide for. De nevner deltakende demokrati, ulike råd og folkeavstemninger.
Nå er det på tide å ta tak, vi trenger en reform. Og nå er det disse partiene som har det politiske flertallet.
Vi skal følge nøye med.
Vanlige borgere må også mellom valgene få delta i beslutningsprosessene
Demokrati mellom valgene
Vi kan ikke begrense demokratiet til det å stemme på et parti hvert annet år. Vanlige borgere som ikke er medlemmer i et politisk parti, må også mellom valgene kunne påvirke hvordan samfunnet skal utvikles. De må få delta i beslutningsprosessene.
– Demokrati handler også om å skape arenaer for deltakelse og meningsytring utenom valget, står det i en artikkel fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Da må man bruke andre kanaler enn de folkevalgte organene.
Delta og påvirke
Når innbyggerne ikke får lagt frem sine meninger synker tilliten til politikerne til det bunnivået vi ser i dag. Det er på høy tid at dette endres.
I et moderne demokrati skal ikke innbyggerne få administrative og politiske vedtak tredd ned over hodet. Borgerne skal delta, – legge frem sin mening, og kunne påvirke beslutningene.
Slike endringer må starte i nærmiljøet. Det er ikke snakk om å redusere politikernes ansvar og myndighet. Det finnes mange muligheter til å lage upolitiske arbeidsgrupper, utvalg og råd som vil kunne styrke arbeidet frem til de formelle vedtakene.
- Innbyggere i skolekretsene må få si sine meninger om skoleplaner og saker som har med skolen å gjøre.
- Der det skal bygges nye bygg, må naboene få si noe om hva de mener om planene.
- Når ungdom begår hærverk og lager bråk, må beboerne i området få være med å diskutere løsninger.
- Skal et tettsted opprustes og utvikles, vil det være en styrke hvis alle berørte kan komme med synspunkter, ønsker og forslag.
- Nye veier, sykkelveier og fortau er viktige for alle som skal bruke dem. La dem få si sine meninger.
- Kommunens tjenester, både omfang og kvalitet, angår de fleste av oss. La oss få mene noe.
- Hva skal vi bruke kommunens 1,4 milliarder kroner. La innbyggerne få være med å ønske, prioritere og fordele.
Det er viktig at folk opplever at de blir lyttet til
Innbyggermedvirkning har stor verdi
I NIBR-rapporten Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen, viser at innbyggerdeltakelse i beslutningsprosesser er verdifullt for lokaldemokratiet.
Bedre samfunnsutvikling
Det er viktig at folk opplever at de blir lyttet til når de har noe på hjertet, og at de opplever at det de sier blir tatt til etterretning, om ikke alltid til følge. Det gjelder å skape engasjement rundt lokale saker. Det kan bli bedre samfunnsutvikling når flere enn de folkevalgte er med på å diskutere hvordan man ønsker at kommunen man bor i skal være.
Forklare sine beslutninger
Rapporten peker på at for politikere og kommuneansatte er det verdifullt å møte befolkningen for å få forklart og begrunnet hvorfor de fatter de beslutningene de fatter. Denne dialogen gir befolkingen bedre forståelse for de politiske prioriteringene, og styrker tilliten mellom befolkningen og kommunen.
Bedre informert
Noe av det viktigste er at dialogen gir politikerne et bredere og bedre beslutningsgrunnlag. De for innsikt i hvilke behov og ønsker befolkningen har, hvilke konsekvenser ulike vedtak vil få og hvilke beslutninger som best kan ivareta ulike hensyn.
Innbyggerne er selve kjernen i demokratiet
Regjeringen har laget en veileder med praktiske eksempler hvordan kommuner kan jobbe med lokaldemokratiske spørsmål. Målet er at kommuner skal vurderer sin demokratiske praksis, og utvikle velfungerende demokratiske arenaer til beste for innbyggerne.
Frivillig sektor
I en artikkel om frivillig sektor skriver regjeringen:
Frivillig sektor bidrar med store verdier til samfunnet, er samfunnsbyggende og spiller en viktig rolle i den nordiske demokratiske modellen.
Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet. De er viktige kanaler for engasjerte innbyggere. Derfor bør kommunen og de frivillige organisasjonene diskutere hvordan frivilligheten best kan bidra i samfunnsutviklingen.
Regjeringen har laget et eget inspirasjonshefte for dette arbeidet.
Vi må bygge opp tillit og respekt til hverandre
Sammenslåtte kommuner
Myndighetene har vært spesielt opptatt av hvordan lokaldemokratiet skal utvikles i de nye sammenslåtte kommunene. 32 kommuner har fått delta i et prosjekt om innbyggermedvirkning. De tiltakene som er igangsatt og de prinsippene som blir fulgt, kan selvsagt brukes i alle andre kommuner også.
Kommunen, det er oss
Det er alle vi som bor på Nesodden som til sammen danner Nesodden kommune. Den kommunale administrasjonen og det politiske apparatet skal hjelpe oss så vi får det tjenestetilbudet vi ønsker, at driften blir god og effektiv, i samsvar med lover og regler, og på menneskelige premisser.
Det er viktig å unngå avstand mellom innbyggerne, våre valgte politikere og den kommunale administrasjonen. Derfor må vi bygge tillit og respekt til hverandre.
Frihet, deltakelse og effektivitet
I en artikkel skriver tankesmien Civita at kommunene må bygge på tre demokratiske verdier: frihet, deltagelse og effektivitet:
- Friheten sikres gjennom at kommunen får styre seg selv gjennom sitt eget politiske apparat.
- Innbyggerne skal delta i utformingen av saker som angår dem selv. Slik får vi opplæring i demokrati.
- Effektiviteten oppnås ved at vedtakene som blir fattet og politikken som blir ført, foregår så nærme dem det gjelder som mulig.
Et levende lokaldemokrati
Målene for arbeidet med nærdemokrati i den nye Asker kommune er å finne gode nærdemokratiske ordninger som kan styrke lokaldemokratiet, lokal identitet og borgernærhet mellom kommunen, politikere og innbyggerne. Man vil sikre innbyggerne lokal påvirkning i sitt boområde.
I Indre Østfold ønsker man seg:
En raus og slagkraftig kommune med byer, tettsteder og landområder i vekst, med fokus på omdømmebygging og nærdemokrati – og der innbyggere kjenner hele kommunen og trives. Landets fremste kommune på digital kommunikasjon mellom innbyggere og kommune.
Nærdemokratiordningen i Sandefjord kommune har som mål å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår, bidra til god dialog mellom innbyggere og folkevalgte, styrke lokaldemokratiet og å bidra til økt samfunnsengasjement. Ordningen baseres på medvirkning, informasjon, høring og dialog.
Ordningen baseres på medvirkning, informasjon, høring og dialog
Retningslinjer for sivil deltakelse i politisk beslutningstaking
Europarådets Ministerkomité har vedtatt disse sterke formuleringene:
- innbyggernes deltakelse er selve kjernen i ideen om demokratiet
- det direkte demokratiet, som bygger på retten til å delta i valg og til å lansere og signere folkeinitiativer og forespørsler om folkeavstemning, er en langvarig tradisjon
- deltakende demokrati, som bygger på retten til å søke å avgjøre eller påvirke utøvelse av en offentlig myndighets myndighet og ansvar, bidrar til det representative og direkte demokratiet
- retten til sivil deltakelse i politisk beslutningstaking bør sikres for enkeltpersoner og det sivile samfunnet generelt
Nytt skolefag om demokrati
Nå i november presenterte regjeringen de nye læreplanene for grunnskolen og den videregående skolen. De skal gjelde fra 2020. I disse planene er det kommet med et nytt tverrfaglig tema: Demokrati og medborgarskap.
Demokratiet kan ikkje takast for gitt, det må utviklast og haldast ved like.
Det skal undervises i temaet helt fra grunnskolen og opp i den videregående skolen. Elevene skal forstå sammenhengen mellom våre plikter og rettigheter, og at samfunnet er avhengig av at samfunnet deltar i politikken og utviklingen av samfunnet.
Skolen skal stimulere elevane til å bli aktive medborgarar og gi dei kompetanse til å delta i vidareutviklinga av demokratiet i Noreg.
Elevene skal lære å anerkjenne rettene til både flertallet og mindretallet. De skal øve på å tenke kritisk, akseptere meningsforskjeller og respektere uenighet. Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og holdes ved like.
Elevene skal vise aktivt medborgerskap
I samfunnsfag på 4. trinn, – når elevene er 10 år gamle, skal elevene utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kunne lage og delta i demokratiske prosesser. Elevene skal utvikle kunnskap om og innsikt i demokratiske verdier og prinsipp. – Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevane tenkje kritisk, ta ulike perspektiv, handtere meiningsbryting og vise aktivt medborgarskap.
To kompetansemål:
- samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar
- reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
Det er ikke så lett å finne gode nærdemokratiske modeller her på Nesodden. Her har det politiske flertallet avviklet de fleste muligheter for innspill, høringer, deltakelse og avstemninger. Her gjenstår det nesten bare å lære om kommunevalget og stortingsvalget.
Nå haster det med å komme i gang med et lokaldemokratisk utviklingsarbeid.
The post Er tiden som «stemmekveg» over? Regjeringen ønsker at aktive medborgere skal få medvirke i lokaldemokratiske ordninger appeared first on .
.jpg)
